Sølvveien er Norges første offentlige vei, anlagt mellom Oslo og Kongsberg etter etableringen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Veien endte opprinnelig i Hokksund, men ble forlenget til Bragernes og Christiania (Oslo). Denne traseen forble hovedvei frem til 1905, da den ble erstattet av en ny vei.
Langs Sølvveien er det etablert en sykkelrute som går gjennom varierte kulturlandskap, historiske industristeder og attraksjoner på stille veier. Ruten går gjennom syv kommuner og byr på mange historisk interessante steder å besøke underveis. Flere plasser langs ruten er det satt opp informasjonstavler.
Ta hele strekningen på én dag, eller kombinér den med et opphold i en av byene langs veien. De gode togforbindelsene gjør det enkelt å sykle deler av ruten.
Sølvveiens startpunkt. I sommersesongen kan du bli med gruvetoget og besøke Kongens gruve dypt inne i fjellet.
Bygningene ble bygget for ukependlende gruvearbeidere. I dag brukes husene mest til ulike arrangementer og som kafeteria for de nærliggende sølvgruvene.
Saggrendadammen er en badeplass og rasteplass som ligger i nærheten av Sølvgruvene.
Landets største barokkirke fra 1761, med et enkelt eksteriør, men et svært rikt rokokkointeriør. Lysekronene ble produsert ved Nøstetangen glassverk i Hokksund
Bergakademiet, eller Regimentsgården, ble bygget i 1786 for å huse høyere utdanning i bergverksteknologi, som hadde vært drevet i Kongsberg siden 1757. Formålet var å styrke Danmark-Norges kunnskap om gruvedrift og å heve kompetansenivået ved Kongsberg Sølvverk.
Museet beskriver gruvedriftens utvikling gjennom hele perioden sølvgruvene i Kongsberg var i drift.
Også kjent som Glasskirken. Et kunstverk som ligger bak museet.
Norges eldste bomstasjon, i drift fra 1721 til 1841. Den lå langs Sølvveien og var en av de viktigste bomstasjonene i Kongsberg. Inntektene ble brukt til å vedlikeholde broene.
En av de eldste steinbuebruene i landet, sannsynligvis bygget på 1760-tallet. Veien smalner fortsatt inn til sin opprinnelige bredde når den passerer over Smedbrua
Veiene var kuperte og krevende for hester og mennesker. Denne lille gården var tidligere et sted hvor reisende kunne hvile og skifte hest. Deler av huset kan dateres tilbake til 1600-tallet.
En mindre steinbuebro over Liverødbekken. Oppkalt etter alle smedene som bodde i området.
Tidligere gjestehus med vakker utsikt over Eikerbygda.
En kort avstikker fra Sølvveien ligger steinkirken fra rundt 1250 vakkert til ved Fiskumvannet. Da bygda fikk ny kirke i 1866, skulle den gamle rives. Presten H. Kiær samlet støtte og klarte å redde den.
Et rasteområde med en liten strand ved Fiskumvannet. Fint for varme dager.
Herregården kan dateres tilbake til 1541. Her ble grunnlaget lagt for det som kanskje var landets første store satsing på sagbruksdrift og tømmerhandel med Europa. I dag er det en historisk perle for hele familien med museum, kafé og arrangementer.
I de gamle lokalene til Vestfos Cellulosefabrikk er det i dag kunstmuseum og kafé. Fabrikken ble etablert i 1886 og nedlagt i 1970.
En charterbåt som trafikkerer innsjøen mellom Vestfossen og Eidsfoss, med utsikt over det historiske landskapet fra sjøsiden.
Middelalderkirke med røtter tilbake til 1200-tallet.
Museet viser historien til Nøstetangen Glassverk fra 1741 til 1777, Norges første glassverk. Ved siden av museet ligger Skriverparken, med store gamle trær, hekker og skulpturer.
Historisk gård beliggende mellom Hokksund og Krokstadelva, første gang nevnt i 1417. Gården har en unik samling av hestevogner og bronsehester på gårdsplassen.
Billedhugger Nic Schiølls fremstilling av St. Hallvard pryder fasaden på Oslo rådhus ut mot fjorden.
Christianias første rådhus, bygget i 1641 med støtte fra kong Christian IV, fungerte som rådhus frem til 1733. Det har huset vinkjeller, festlokaler, tingrett, rådstue og fengsel. I dag holder restaurant Gamle Raadhus til i bygget.
Museet viser den praktfulle Hoen-skatten fra vikingtiden.